V. Lydverket

V.1. Generelle retningslinjer

Når det gjelder ortografien, har Samlenormalnemnda naturlig nok følgt samme prinsippet som for formverket og preferert samformer og tilnærmingsformer mest mulig. Der slike former ikke fins, har en som regel foretrekt bokmålsforma, i samsvar med tendensen i utviklinga. I mange tilfelle har en likevel funne det nødvendig å jamstille bokmålsforma og nynorskforma. Men alt i alt betyr framlegget en kraftig reduksjon av tallet på valgfrie former og er såleis et godt steg videre på vegen mot den fullstendige samordninga av ortografien som all normering må ta sikte på i tida framover.

V.2. Oversyn over en del viktige ortografiske endringer

V.2.1. Vokaler

V.2.1.1. e – i

En del nye eineformer er foreslått, bl.a. fikk, gi, gikk, livne, -lig (adj.adv.), middels, seile, siv, si, tie, virke, vite.

Videre: ekorn, leppe, snekker, vett.

V.2.1.2. e – æ

Ei rekke ord som før kunne eller skulle ha æ, skal få e (unntatt framfor r). Døme:

freg, gjev, lege, leger, seter, skremme, trell.

Framfor r skal det som regel være æ:

bære, lær, skjær, skjære, sær, vær, være.

V.2.1.3. y – ø

De fleste ord som før kunne ha y eller ø, skal ha ø. Døme:

bølg(j)e, bøtte, følg(j)e, først, gløtte, løgn, nøkk, nøkkel, nøste, stønne, svømme, sørge, søsken, søster, tørst, vøre, ønske.

V.2.1.4. o – u

Eineformer med o:

boble, bogne, dogg, dokke, golv, hogge, kofte, knopp, lott, mold, okse, skole, somle, tomset(e), vogge. Med u: bud, mulig, smult, tru (rel. også tro).

V.2.1.5. a – å (o)

Mange ord som før kunne ha å eller o, skal få a som eineform. Døme:

aleine, aske, avund, band, da, datter (hist. også dotter), drap, gave, hand, harv, klar, mandag, sang, skap, stang, tang, trang, trapp, trass, trav, vake.

V.2.1.6. o – å

En del ord som har o i nynorsk, får å, som i bokmål. Døme:

bråte, dråpe, flåte, fråde, råtten, såle, tåle, åpen.

V.2.1.7. ju/jo – y

Med ju skal en skrive:

djup, mjuk, sju, sjuk, tjue, tjukk, tjuv.

Med y:

by, gyte, kylling, lyd, lyge, lys.

V.2.2. Diftonger

V.2.2.1. Døme på ord med diftong som eineform

beist, bleik, bløyte, brei, feit, gauk, grein, heil, heim, heit, kei, laus, lauv, lei, leik, leite, løyse, mein, reim, røyk, sein, skeiv, speil, steik, saume, veike, veit (pres.).

V.2.2.2. Ord med monoftong som eineform

allerede, døv, ed, enig, gjespe, gjømme, glømme, hedning, heder, høre, kjøre, løk, løpe, mester, mør, pek, renske, rør, sinke, skjør, slesk, tegne, trøste, trøtt, øde Adj.

V.2.3. Konsonanter

V.2.3.1. Stemt eller ustemt konsonant

Døme på ord med ustemt konsonant:

forsake, koppar/kopper, kople, likne, mekle, sokn, -takelig.

Med stemt konsonant:

bedre V Adj., bilde, hige, knuge, lege, midd, modig, pode V, skjød, skjøge, strede.

V.2.3.2. Enkel eller dobbel konsonant

Vi foreslår temmelig gjennomført fordobling.

Døme:

bitt, brott, bønn, danne, drønn, fokk, føll, gammal, gissen, gjerrig, glass, gnikke, grønn, kjøtt, komme, kritt, krøtter, lokk, lønn, monn, nøtt, peppar/pepper, røtter, skall, skinne, skitt, skjell, skjønn, skott, tall, trinn, venn, vett.

Jamstilt er bl. a.:

bløme/blømme, frosen/frossen, gut/gutt, let/lett, spel/spell.

V.2.3.3. Bøying av adjektiv og verb med stammeutlyd på diftong eller diftong pluss d eller t

Stort sett samme regler som i bokmål.

Døme:

brei-breit(t), grei-greit(t), snau-snaut(t)

feit-fe(i)tt, heit-he(i)tt

greie-greid(d)e, pløye-pløyd(d)e

arbeide-arbeidde, beite-beitte el. beita, bløyte-blø(y)tte, brøyte-brøytte el. brøyta, fløyte el. fløte-flø(y)tte el. flø(y)ta, leite-le(i)tte el. leita, røyte-røytte el. røyta, støyte-stø(y)tte, veide-veidde el. veida.

V.2.3.4. Stumme konsonanter

Konsonanten skal beholdes i bad, drog, gav, stod, bl. a. av omsyn til sammenhengen i språket og til svensk og dansk. Endekonsonanten d etter diftongen ei skal strykes i verb i imperfektum, t. d. glei, lei, skrei, svei, vrei.

V.2.3.5. Fulle og avkorta former i infinitiv og presens

Vi går inn for flest mulig avkorta former.

Døme:

be-ber, by-byr, bla-blar, gi-gir, gli-glir, ri-rir, rå-rår, stri-strir.

V.2.3.6. J etter g og k(sk) i trykklett staving

Flest mulig j-er skal sløyfes.

Døme:

bygge, denge, legge, steike, treske, ønske.

Jamstilte former:

ikke/ikkje, følge/følgje, bølge/bølgje.

Med j:

bikkje, svelgje.

V.2.3.7. Ord med hv eller kv

Slike ord er stort sett jamstilt.

Døme:

hval/kval, hvelv/kvelv, hvete/kveite, hvil/kvil, hvit/kvit, (h)viske/kviskre.

Med k:

kvese, kvine.

Med v:

valp, veps, virvel.

V.2.3.8. Ord med mn eller vn

Slike ord er også stort sett jamstilt.

Døme:

famn/favn, hamn/havn, hemn/hevn, jamn/jevn, namn/navn, omn/ovn, ramn/ravn, stamn/stavn, stemne f./stevne n.

Eineform:

søvn.

V.2.3.9. Ord med sl eller tl

Full jamstilling (t. d. esle/etle).