VII. Fram til løysing


Vi skal ikke undervurdere de psykologiske vanskene innføringa av en samnorsk normal nødvendigvis vil føre med seg. I den sluttfasen målstriden nå går inn i, er det tvert imot grunn til å rekne med at motsetningene kommer til å ligge mest på det psykologiske plan. Det som det derfor kanskje gjelder mest om, er at vi alle prøver å kvitte oss med de språklige fordommene vi sliter med, og går inn for å vise godvilje og samarbeidsånd.

I denne sammenhengen kan det være på sin plass å sitere noe av det som professor Knut Bergsland uttalte i et intervju: «Hvis noen skulle våge å stille en prognose i forbindelse med vår språkstrid, så måtte det være en ekspert på det sosialpsykologiske område, for der ligger etter min mening hele vårt språkproblem. Språkkampen er her hos oss i sin innerste konsekvens et sosialstilistisk problem, og i høyeste grad uttrykk for et følelsesmessig kompleks. De siste rester av vår klassekamp i videste forstand ligger stadig til grunn for den. Egentlig er den ikke en strid om språklige ting. Når forskjellen i samfunnsmessig bakgrunn nå diminueres, vil striden dø ut … Den sosiale utjevning vil føre til enhetsspråket. Det er jo ikke fælere å si boka enn boken … » Språkstriden er altså ikke bare et spørsmål om former og rettskriving, men enda meir et spørsmål om «psykologisk integrering». I samsvar med tendensen i utviklinga prøver vi i Språklig Samling da å hjelpe til med å lette overgangen fra nynorsk og bokmål til en syntese av begge målformene, til ei målform som vi med vørnad kan kalle norsk. Vi meiner at vi på den vegen alt har funne fram til ei samlende språkform som er ledigere og meir slagkraftig enn nynorsken og friskere og norskere enn bokmålet av i dag. Vi trur at dette arbeidet vil fremme den kulturelle samvoksteren og bygge bru over den kulturelle kløfta vi har i landet.

En offisiell samnorsk normal trenger vi sårt, og jo før vi kan få den, desto bedre. Men hvordan skal vi få dette til? – Skolen eller elevene kan naturligvis ikke gå i gang med en slik normal på eiga hand, uten vedtak av de lovlige styremaktene. Det vi vil, er å prøve å skape en opinion for vår sak, en opinion som kan bli sterk nok til å påvirke styremaktene. Men for å skape denne opinionen trenger vi medvirkning fra de unge. Det er de som har den skapende fantasien og pågangsmotet, det er de som er minst bundne av vanetenking, og sist, men ikke minst: Det er de (og lærerne) som kjenner best hvor skoen trykker.

Vær med og før denne saka fram til seier! Skriv så radikalt du kan innafor den lovlige ramma! Start samnorsklag på skolen! Vær med og send resolusjoner til styremaktene om at de må sørge for å få utarbeidd en samnorsk normal, slik at vi kan sleppe den unødvendige kompliseringa av norskundervisningen som ligger i at elevene må pugge to ulike skrivemåter for ett og samme ord i ett og samme språk! Vær med og bring ut av verden det tidsødende språkkjeklet som har herja landet vårt så altfor lenge!