• Heimeside
• – Esther Refsdals minnepris for god offentlig språkbruk
• – Intervju med Kari Bækken Larsen

Intervju med Kari Bækken Larsen

«Regjeringa» skapte oppstyr i NRK Dagsnytt

Da Kari Bækken Larsen uttalte «regjeringa» i beste sendetid i NRK Dagsnytt, blei det oppstyr på desken. Dette har gjort henne til en verdig vinner av Landslaget for språklig samlings nye språkpris for god offentlig språkbruk.

Det var på LSS's 50-årsjubileum 19. september at Kari Bækken Larsen blei den første vinneren av Esther Refsdals minnepris for god offentlig språkbruk. Prisen skal gis til personer eller institusjoner som markerer seg med en folkelig språkform gjennom media og offentlig språkbruk. Kari Bækken Larsen fikk prisen fordi hun bruker et talemålsnært bokmål i nyhetsopplesningene sine i NRK Dagsnytt.

Det har gått omtrent en måned sia Kari Bækken Larsen mottok prisen på Litteraturhuset. Jeg treffer henne hjemme på Hasle for å snakke litt om språket hun bruker, reaksjonene hun får på nyhetssendingene sine og åssen det er å få en språkpris.

Dialektnært bokmål virker mindre opplest

Hvorfor begynte du å bruke radikalt bokmål i nyhetsopplesningene dine?

Kari forteller at det hele begynte da hun jobba i P1 i Trondheim for mange år sia, og skulle være med å lage et magasinprogram der de skulle ha fortellende, muntlige reportasjer.

– På den tida brukte jeg egentlig en mer moderat form for bokmål, men jeg merka at jeg fikk problemer med å få den muntlige stilen til å sitte helt. Det var da jeg oppdaga at alt gikk lettere når jeg brukte former som lå nær dialekten jeg snakka da jeg vokste opp. Jeg fikk bedre flyt, og det jeg skulle si virka mindre lest. De neste åra reindyrka hun denne formen, spesielt da hun jobba i P3-nyhetene – uten at dette førte til negative reaksjoner eller motforestillinger av noe slag. Reaksjonene kom først da hun starta i NRK Dagsnytt for fem år sia.

«Regjeringa» skapte oppstyr på desken

Hva var det egentlig som skjedde da du begynte i NRK Dagsnytt? Kari ler når hun husker tilbake til den første opplesninga i Dagsnytt. Hun skjønte ikke hvor kontroversielt det var, det hun hadde gjort, før hun kom ut av studio og det nærmest var opprør på desken.

– Jeg trur jeg hadde sagt «regjeringa» eller noe sånt, og det blei skikkelig hurlumhei. En kollega av meg som er nynorskbruker, sto klar med ordboka oppslått da jeg var ferdig og lurte på om det var lov å bruke de formene jeg hadde brukt i bokmål. Jeg visste jo at jeg hadde anledning til å bruke disse formene – det er offisielt bokmål og fullt ut tillatt sjøl om ikke alle veit det.

Kari forteller at hun gikk til sin nærmeste overordna og spurte om hun fikk hennes støtte til å fortsette å bruke de radikale formene i nyhetsopplesningene. Det fikk hun, og med sjefens støtte var det også lettere å ta imot lytteres og kollegaers reaksjoner.

– Det var mange negative reaksjoner fra lyttere i begynnelsen. Mange av de telefonene, e-postene og sms-ene jeg fikk, kan best betegnes som sjikanerende. Jeg forstår det egentlig ikke – hvorfor det er så negative holdninger til et språk som så mange mennesker i østlandsområdet snakker hver eneste dag. Jeg bruker bare et bokmål som ligger tett opptil den dialekten jeg ellers snakker, altså former som er innafor den offisielle bokmålsnormalen.

Når det gjelder reaksjoner fra kollegaene, forteller Kari at hun, etter at det første sjokket hadde lagt seg i redaksjonen, også har fått oppmuntring og positive tilbakemeldinger.

– Når folk skjønner at språket jeg bruker er gjennomtenkt og konsekvent, har de lettere for å godta det. Jeg fikk tilbakemeldinger fra noen kollegaer om at de trudde det var slurv og slang da de hørte a-endingene mine første gang. Etter hvert har de jo forstått at det ikke er en glipp fra min side, men bevisst og gjennomtenkt bruk av språket. Flere kollegaer har også sagt at de gjerne skulle gjort som meg, men at det ikke var mulig å gjøre det da de begynte å jobbe i NRK. Det var det vel strengt tatt ikke da jeg begynte heller, men nå ser folk at det går an. På den måten har jeg i alle fall vært med på å flytte noen grenser.

Å skygge for budskapet

Kari har blant annet fått høre at det å bruke dialektnært bokmål i nyhetsendingene kan skygge for budskapet som skal fram til lytteren. Det er hun ikke enig i.

– Jeg trur det først og fremst er fordi folk ikke er vant til å se eller høre et dialektnært bokmål i nyhetssettinga, som er grunnen til at de reagerer. Når enkelte skal si noe om hvorfor de mener det ikke passer seg at jeg leser opp som jeg gjør, har de få saklige argumenter, det blir mest at «det ikke passer seg» og «ikke høres pent ut». Fordi de ikke er vant til å verken se eller høre bokmål på den måten, er det lett å tenke at a-formene er slurv, mens et mer konservativt språk er ordentlige saker. Jeg trur derimot at jo mer du ser og hører en slik form for bokmål, jo mer vanlig og akseptert blir det.

Ga ikke etter for press

Men hvorfor la du ikke bare om til et mer moderat språk når du fikk såpass mye motgang, det hadde vel vært det enkleste?

– Ja, det hadde vært enklest det, men med en far som er mållagsmann har jeg det liksom i ryggmargen at jeg ikke skal bukke under for riksmålspress. Jeg er vokst opp med parolen «snakk dialekt, skriv nynorsk», og sjøl om jeg bruker bokmål og ikke nynorsk, mener jeg det er viktig å kunne bruke et skriftspråk som ligger nært det språket jeg ellers snakker – også i nyhetssendinger. Det er klart det har vært slitsomt, og jeg hadde nok helt sikkert gitt etter hvis jeg ikke hadde vært så erfaren både i språkformen og som journalist da jeg begynte i Dagsnytt.

Heller moderne enn radikalt

Da Kari Bækken Larsen holdt takketale etter prisutdelinga på Litteraturhuset i september, kom hun også med en oppfordring til LSS. Hun mener termen «radikalt bokmål» er problematisk fordi den blir kopla til det å ha radikale meninger politisk.

– Det er mange som tillegger meg politiske meninger jeg ikke har. Jeg har blant annet fått et brev i posten der avsenderen skreiv at jeg synliggjorde mine politiske preferanser gjennom språket jeg bruker. Derfor er det viktig for meg å understreke at min motivasjon for å bruke radikalt bokmål kun er å snakke talemålsnært, jeg har ingen skjult agenda. Men det viser samtidig hvilke assosiasjoner begrepet «radikalt» gir, og at det i språklige sammenhenger ofte kan være en veldig stigmatisert term.

– Hvilke benevnelse kunne passe, syns du, på det språket du sjøl bruker?

– Tja, det er vanskelig å si. Men når så mange nordmenn snakker noe tilnærma likt et talemålsnært bokmål, kan det neppe kalles radikalt. Moderne bokmål, er kanskje bedre, eller hva med hverdagsbokmål?

Setter stor pris på prisen

Når jeg helt til slutt spør Kari om åssen det var å få en pris for god offentlig språkbruk, understreker hun at det er veldig hyggelig å bli satt pris på.

– Da jeg fortalte til sjefen min at jeg hadde fått språkprisen, blei det offentliggjort på jobben via e-post. Da fikk jeg mange gratulasjoner fra kolleger i hele NRK-systemet. Og det var veldig ålreit at flere fikk se at det språket jeg bruker, blir verdsatt utafor redaksjonen. Derfor håper jeg også at dere fortsetter å gi ut denne prisen. Det må jo være flere der ute.

Kari Bækken Larsen:

• født i 1972

• oppvokst i Hokksund

• bosatt på Hasle i Oslo

• jobber i dag i NRK Dagsnytt